Løvfall havn
På Løvfall sitter en mann på altanen.
Bare båter går som Jesus gikk.
Sitter der som om han var en helt annen.
Siste båt har gått, og det finns ikke trikk.
Løvfall sist sommer, tid går ikke – kommer!
Skål for den som gav dette stedet navn – Løvfall havn!
Det lyser fjernt i en lanterne.
Kanskje er det Jesus som er ute og går?
Men lyset forblir i det fjerne.
Og på altanen er det tvilen som rår!
Løvfall sist sommer, tid går ikke – kommer!
Høyt oppe over oss svever en ravn – Løvfall havn!
Har sittet og sett en god, god stund.
Jesus jeg er trøtt, jeg tror jeg legger meg nå.
Solen står opp, og jeg kan trenge en blund.
Men døren står åpen, så bare stig på.
Løvfall sist sommer, tid går ikke – kommer!
Ingen går tørrskodd gjennom sitt savn - Løvfall havn!
En lett liten vind hvisker i øret.
Mørket skjenker oss en kort visitt.
Jeg finner tonen du vil høre.
Og du vet hvor du finner ankeret mitt!
|