Johns
boutique

 Resymétrisk · Værmelding for fattigfolk · Vakkert men sant · Forløper · Ingens hjerte · Sanatorium

John Ivar Bye - Gitar, sang

Atle Rakvåg - Bass

Brynjulf Risnes - Gitar

Jon Grimsby - Trommer

Hør nydelige "Mannen som ikke kunne se" med sitt russiske temperament, uptempo skabeat på de frekkeste norske poplåtene siden The Aller Værste med "Værmelding for fattigfolk" og "Skranter", en riktig eventyrmagisk ballade med pauker og det hele i NRKs store studio på flotte "Drøm" og årets kanskje mest spennende rockearrangement på gnistrende "Det som kommer". Bare den ene låta er ganske enkelt utrolig lytting, og skal du bare kjøpe en norsk plate i år, ja da må det bli John's Quijote!

Les hele anmeldelsen

 

Dette er en plate for de av oss som ikke gir oss. I begynnelsen skimter du noe som kan være gull. Spiller du "Værmelding for fattigfolk" mange nok ganger, oppdager du at Johns Quijote fjerde studioalbum er reineste skattekista.
(...) Plata oser av kvalitet i alle ledd. Til og med coveret er av den typen det er godt å bla i. John Ivar Bye har skrevet alle tekstene og komponert så nær som all musikken med unntak av to låter der han samarbeider med Atle Rakvåg. Uttrykket rockepoet blir ofte brukt om John Ivar Bye, og det er ikke tvil om at mannen har mye på hjertet og er et litterært talent.

 

Med en høyst særegen stil, gode og spennende tekster, glimrende arrangementer og et stimulerende lydbilde, burde Johns Quijote for lengst vært et norsk band på alles lepper.
[...]Frontmann John Ivar Bye lager tekster av det utfordrende slaget, poetisk av svært høy kvalitet og med en passende dose uklarhet som gjør at du besnæres og undres.

Les hele anmeldelsen

 

Totalt sett viser "Værmelding for fattigfolk" at Johns Quijote for alvor er med på å føre videre de rockete norske visetradisjonene fra både Jokke, De Press og Raga Rockers.

 

Noen ganger er det bra at det drøyer før man får skrevet sin vurdering av en plate. Jeg må tilstå at jeg hadde blandet inntrykk av «Værmelding for fattigfolk» til å begynne med. Interessant, men sært, var min første slutning.
Etter flere lyttinger har låtene «vokst»
Johns Quijote har stundom noe russisk over seg. Kanskje derfor at Bye og co. har sitt største publikum i Russland, med sanger på norsk!
Uten å fornærme de øvrige i kvartetten er John Ivar Bye den bærende kraft utad. Hans rue røst har særpreg, og som tekstforfatter fremstår han som en ekte rockepoet. Han elsker oppfinnsomme ordspill, jfr. «Noen sitter inne for det de sto opp for» (fra «Skranter»).

 

"Værmelding for fattigfolk". Hvilken genial tittel i disse (fortsatt) patetiske valgkamptider. Dette er Johns Quijote's fjerde og beste album. Ypperlig underfundig rock/pop/vise-relatert musikk.
(...) Bandet frontes av John Ivar Bye som er en glimrende rockpoet. Han vrir ut sterke tekstlinjer som skiller seg ut! De er ofte melankolske og mørke og støttes godt opp av musikken som har et dystert preg. Men dette er ikke deppe-musikk! Neida, den er til tross for det melankolske likevel vakker og variert og plata gror på for hver runde i spilleren.
(...) Lei av Kaizers oppskrytte oljefatrock? Prøv Johns Quijote da vel! Organisk, intelligente og tøffe er de nemlig!

 

Det kritikerroste bandet, bestående av John Ivar Bye (vokal/gitar), Brynjulf Risnes (gitar), Atle Rakvåg (bass) og Jon Grimsby (trommer), serverer tolv velsmakende og norskspråklige pop- og rockespor på denne utgivelsen, der morsomme og allsidige rytmer kombineres elegant med intelligente og tidvis poetiske tekster. Platen, som er mastret i legendariske Abbey Road Studios i London, tegner et bilde av et meget samspilt og modent band, hvis musikalske ferdigheter kommer klart frem umiddelbart.

 

Vakkert, mystisk, variert, gjenkjennende og lunt. Mange ønsker blir oppfylt på en gang når Oslo-bandet Johns Quijotes nyeste plate kommer i spilleren. Den fjerde utgivelsen viser at det er noe ved gruppen som dessverre har levd en noe anonym tilværelse i norsk musikkliv. Låter som «Det som kommer», «Mannen som ikke kunne se (rødt)» og «I Blomsterpikens Klør», burde vært å få høre på radio langt oftere enn det som er tilfellet. Disse tre låtene representerer det jeg kaller vakkert, og låter som «Stillevillevi» og «Begynnelsen på en båt» kommer under kategorien mystisk og så videre. Med den variasjonen som låtskriver og komponist (på de fleste låtene) John Ivar Bye legger for dagen på plata, er dette svært nært en toppkarakter.

 

Johns Quijotes fjerde album trenger muligens noen runder i spilleren før bandets mørke rock-poesi slår inn i all sin dystre skjønnhet.
Men da er her til gjengjeld nok av høydepunkter å ta tak i. «Drøm», stillferdig og intens, for eksempel, eller «Mannen som ingen kunne se», med sin russisk-inspirerte klangbunn, er låter som går rett i magen. Johns Quijote har særpreg, varme, melankoli og gode tekster i massevis. I tillegg er «Værmelding for fattigfolk» en bunnsolid produksjon.

Les hele anmeldelsen

 

Men høy energi og twangy sound hiver kvartetten John's Quijote, med vokalist og låtskriver John Ivar Bye i spissen, seg inn i en storm av musikk på sin nye plate. Med et voldsomt driv og skarpskodde, lyriske tekster kjører gruppa seg inn i en virvel av fengende låter.
Stilen er råskåren gitarrock, med innslag av alt fra Beach Boys-kor via James Bond Theme til balkanske toner i de friske arrangementene. Lyden er hardtslående og rå, mens melodiene veksler fra det pågående og kraftfulle til det poetiske. Gruppa lager fengende musikk når den gir jernet, med sin blanding av akustiske og elektrisk gitarsound, backet av heftige trommerytmer. Men også i dvelende, twangy partier skaper John's Quijote en særegen og personlig stemning.'
Dette er en slags viserock med vekten på siste stavelse. Og lytt til tekstene. De går sine egne spenstige veier.

 

Mørk rock-poesi og ditto mørke, lumre stemninger fra Oslo-bandet Johns Quijote.

 

Folk med sans for rock'n roll og lyrikk har trolig allerede stiftet bekjentskap med Johns Quijote. I sannhet et lite særfenomen i norsk musikkliv, der de beveger seg i et musikalsk mørkt - og tekstlig underlig, landskap. Ikke alltid like lett å få tak i, og ikke alltid like enkle å forstå, men alltid spennende og med fet sound. Litt sånn Tom Waits på norsk. Eller Leonard Cohen møter Lou Reed, eller noe der omkring.

Anmeldelsen finnes ikke på nett.

 

Bye er en stemningsskaper - en spennende låtskriver og en fin rockepoet. Dette er ikke spesielt munter musikk, men Byes melodiøse melankoli fenger ofte allikevel. Strykere, friske tilløp til surfgitar og Byes intense hviskende stemme er spesiell og kombinasjonen kan noen ganger minne om en blanding av Dick Dale og Tindersticks – så rart det enn kan høres ut.

Anmeldelsen finnes ikke på nett.

 

Oslo-bandet er klare med sitt fjerde album, og hittil beste. "Værmelding For Fattigfolk" er en reise i et lyrisk univers med meget levende musikk. De er intense, umåtelig kreative og passe mystiske.

Les hele anmeldelsen her