Johns
boutique

 Resymétrisk · Værmelding for fattigfolk · Vakkert men sant · Forløper · Ingens hjerte · Sanatorium

John Ivar Bye - Gitar, sang

Atle Rakvåg - Bass, strenger

Ketil Kielland Lund - Tangenter

Jon Grimsby - Trommer, perkusjon

Johns Quijote gjør her et interessant grep. Oslobandet har holdt på i ti år og markerer det med nyinnspillinger av et knippe låter fra tidligere utgivelser - pluss én ny sammen med Kari Bremnes. Bandet med Jon Ivar Bye i spissen serverer poetiske tekster i et akustisk viserock-landskap med kort vei til Tom Waits-kabaret. Hvis du ikke synes det blir for teatralsk og humørløst - for det kan virke en smule anstrengt hvis man ikke aksepterer premissene - er dette musikk til begjær og tekster som utfordrer med rike bilder og kontradiksjoner. Johns Quijote har en norsk søster trioen Einmal kommt die Liebe, men selvsagt med et mer maskulint uttrykk - som med fordel kan deles med kvinner. Der Johns Quijote har slitt tidligere, er å få en produksjonsmessig rød tråd gjennom hele platene. Her lykkes de med et helhetlig og gjennomført uttrykk.

Anders Grønneberg

 

Jeg har hele tiden ment at tekstforfatter John Ivar Bye er en rockepoet med sterk malerisk pensel. Men det har kanskje vært mer særpreget enn gode låter som har båret platene. Selv om «Resymètrisk» er nyinnspilling av gamle låter, virker flere av dem faktisk som nye. Gruppa har lyktes med å få et gjennomført uttrykk gjennom hele skiva, ved å gjøre seg til en herlig blanding av visekunstneren Terje Nilsen og blues/rock-artisten Chris Rea. Innimellom tilsatt noen dråper fra Tom Waitz sin døpefont og litt veistøv fra Balkan. Utfordrende tekster og musikk til kos, gjør dette til deres beste skive til nå.

Olav Lorentsen

 

Johns Quijote har holdt det gående i 10 år, og her er deres første samleplate.
Fem cd-utgivelser har bandet hentet sitt spennende materiale fra. I tillegg åpner de med en nyskrevet men stiltro låt, "Gi deg hen!"
Kari Bremnes bidrar på karakteristisk vis, og gir med det et fullstendig logisk bidrag til en samling som preges av en tenksomhetens svakt undrende stemning.
John Ivar Bye er både komponist og tekstforfatter, og Bye lager fengende, rytmiske visepoplåter med inderlige, poetiske tekster til.
Jeg får mer enn solide assosiasjoner til Leonard Cohen, og Resymétrisk er med dette anbefalt dem som har sans for komponisten som har mye mer enn "Halleluja" på samvittigheten. De 12 låtene er akkurat passe minimalistisk arrangert, og produsent, tekniker og mixer Christer André Cederberg har hatt en meget vellykket hånd om sluttføringen av det som var et tilsvarende godt utgangspunkt.

Jan-Kåre Fjeld

 

Johns Quijote har holdt sammen i 10 år. Det feirer de med samleplaten "Resymétrisk". Her er ti nyinnspillinger av gamle låter, samt to nye hvor Kari Bremnes synger duett på "Gi deg hen!". Denne plata er en god introduksjon for alle oss om ikke kjenner gruppa godt fra før. Viserock er Johns Quijotes musikalske uttrykk, noen ganger låter det også litt kabaret. Dermed er det ikke unaturlig å tenke på Tom Waits eller Leonard Cohen når man hører på "Resymétrisk". At alle låtene er spilt inn nylig gjør at platen høres helhetlig ut, selv om låtmaterialet spenner over mange år. Lydbildet er reint og akustisk, lukker man øynene kan man fort drømme seg bort til en røykfylt kabaretbule. Bass, gitar, trommer, keyboard og trekkspill har likeverdige roller i Johns Quijote, ingen stjeler for mye musikalsk oppmerksomhet, noe som gir plass til finurlige og småpoetiske tekster.

Snorre P.

 

Med stadig voksende popularitet i Russland, rir ridder John igjen.Og gir oss en glimrende samling låter på årets «Resymetrisk». Noe er nyinnspillinger av eldre låter, annet er nytt. Røtter fra norsk punk/nyveiv i bandet Skjønn Forening, fremstår Johns Quijote som broren til Einmal Kommt dei Liebe, og vandrer lekent rundt i Tom Waits-land i for eksempel Mere Lys!, og han viser oss slektskapet mellom finsk vemod og portugisisk fado i Finsk Fado Det er tett nær vokal, med latinske rytmer og minimalistisk gitar. Det er et rikt lydbilde, luftig og elegant. Kari Bremnes gjør en gjesteopptreden som er noe av det bedre hun har gjort på lenge, og Johns tekster kan matche Kjartan i DumDum Boys` tekster. Et par kutt er ganske svake, og det kan tidvis bli i overkant teatralsk, men med linjer som: «Hvis en mann er et esel, kan han da sitte på en hest?», kan det aldri bli helt dårlig.

Annelise Fjeld Knutsen

 

Johns Quijote er et osloband som har holdt på i ti år og gitt ut fem album. Norske, gode tekster servert i et tilnærmet vise-kabaret landskap. Nå har de spilt inn endel av sine gamle sanger på nytt. Det fungerer bra. Først og fremst fordi albumet har fått en helhet. En sang er ny, "Gi deg hen!", og Kari Bremnes synger på denne. Ellers må det føyes til at unge Helene Bøksle pynter samlingen elegant ved sin vakre koring.
John Ivar Bye er mannen bak tekster og musikk, og han er vokalist. Kan ikke brukes som bakgrunnsmusikk, men er meget vel verdt å sette seg ned å lytte til.
Hør på "Finsk fado", "Buddas bakrus" og "Når Sølvi synger".

Helge Ottesen