Den verste entusiasmen
Når den verste entusiasmen har lagt seg og du har lagt deg og,
og dere ligger der ved siden av hverandre,entusiasmen sover,
men du får ikke sove, så du står opp, kler på deg,
tenker jeg må vekk herifra, jeg må gå.
Når den verste entusiasmen har lagt seg og du må gå!
Og så står du der da ute på tunet, og tenker at "vel det var det,
jeg får gå litt nedover veien her og se om jeg kan finne meg et tilfluktssted."
Det er bare det, at det er faen så kaldt, det er faen så kaldt.
Så du snur og går bort i skjulet og begynner å hogge ved i stedet.
Når den verste entusiasmen har lagt seg og det er faen så kaldt.
Og du kløyver og kløyver og kløyver, du kløyver enda en til.
Ø
ksa er skarpere enn du noen gang har vært,
og Gud vet at du vet hva den skal brukes til.
Når den verste entusiasmen har lagt seg og øksa er skarp.
Når den verste entusiasmen har lagt seg og du sitter oppe med ditt
glass nummer ti og mumler på fransk til en øks: "Mon Ami".
Da er det fort gjort å se det som et bilde på
at nå er entusiasmens tid snart forbi, snart forbi.
Men her er det ikke snakk om noen vanlig sykdom,
her er det snakk om en epidemi.
Og den er ikke lett å få has på, nei det er slett ikke lett,
selv har jeg vært så syk, så syk,
at jeg til slutt måtte oppsøke en medisinmann rett og slett.
Og vet du hva medisinmannen sa?
|